Vel, da er du ikke alene. Preposisjonen På brukes mer og mer som en universalpreposisjon, og Jonas Gahr Støre er intet unntak. I dagens eksempel, sakset fra Aftenposten er han sitert som følger:
– Jeg vil håndtere det som kommer når det blir avklart i de prosessene som Ingvild Kjerkol har rett på, sa Støre til Aftenpostens reporter for noen dager siden.
Her har Støre blandet sammen uttrykkene rett til og krav på. Vi kan ha rett til noe, eventuelt krav på det samme.
Det interessante her er at det er et sitat. Er det da slik at sitatet må gjengis ordrett? Svaret er nei. Snarere er det slik at vi har plikt til å rette på åpenbare språklige feil og gjøre innholdet lattere tilgjengelig, så lenge vi bruker sitatstrek. Hadde vi derimot sitert med anførselstegn, som er vanlig når vi siterer skriftlige kilder, da skal vi gjengi helt ordrett, inkludert skrivefeil. Men her har Støre snakket med Aftenposten, som gjengir Støre med sitatstrek. Da holder det mede andre ord at meningsinnholdet er bevart – det behøver ikke være ordrett.
PÅ-ismen er et interessant tema, det kommer vi tilbake til i senere innlegg!
