NYHETSBREV: Det er torsdag 25. januar og som vanlig sjekker jeg eposten til frokost. Nyhetsbrevene fra Fundraising Norge er ikke noe jeg vanligvis åpner, sannsynlig står jeg på lista i forbindelse med et kurs jeg holdt for flere år siden. Men emnefeltet lokket: Hva skjer i februar?». Dessuten er nyhetsbrev en sjanger og kanal jeg har fattet større interesse for med tiden, så jeg åpner nyhetsbrevet for å se om det er noe jeg kan bruke i kurssammenheng, eller sagt på en annen måte: Er det noen språklige godbiter her vi kan lære noe av?
OVERSKRIFTER: Jeg starter med å skumme over overskriftene på hver enkelt sak. Og første sak gir meg en ide. Tittelen lyder: «Informasjonsmøte TV-aksjonen». Og det er ikke noe galt med den, men den er en ypperlig illustrasjon på det som Språkrådet kaller rubrikknorsk. Og rubrikk betyr jo nettopp overskrift. Det uttrykker et budskap som er ribbet for alle mulige overflødige ord, som artikler, preposisjoner hjelpeverb, subjekt og andre ord vi bruker i mer fullstendige setninger. Dette er gjort for å spare plass, ikke minst i den før-digitale tid da det var om å gjøre å spare plass. Tenk bare på uttrykket «rubrikkanser», som gjerne er proppet med forkortelser, helt med til B.M. for «billett merket. Det er ikke så rart for i gamle dager, i papirverdenen, betalte man per tegn og da gjaldt det å korte ned så mye som mulig.
HVORFOR FORKORTE? Men i vår digitale tidsalder trenger vi ikke lenger ta slike hensyn. Du kan skrive lange annonser på finn.no eller korte. Det koster det samme. Merkelig nok henger mye av dette igjen i boligannonser, der vi ser for eksempel «mnd. utg.», «f. kost.» og så videre i løpende tekst. Slik er helt unødvendig og reduserer bare l lesbarheten, særlig når måten å forkorte på også varierer sterkt, ikke fra megler hus til meglerhus, men også fra megler til megler i samme meglerfirma.
I eksemplet «Informasjonsmøte TV-aksjonen» er det ikke verre enn. At de har tatt bort preposisjonen «om». Mer naturlig norsk hadde vært «Informasjonsmøte om TV-aksjonen».
PÅKLEDD: Jeg går videre til de neste sak i brevet for å se om dette er et gjennomgående mønster. Og finner at de andre er påkledde, Introduksjon til politisk arbeid, altså med preposisjonen til og ikke rubrikkvarianten Introduksjon politisk arbeid. Videre finner jeg «Paneldebatt om frivillig sektors rammevilkår» og ikke bare paneldebatt frivillig sektors rammevilkår.
HVA FORTELLER DETTE MEG? Jo at hva vi ser er mye et resultat av tilfeldigheter. Det er litt opp til den som skriver og kanskje ikke helt bevisst hvor mange småord du kutter. Skal jeg komme med et råd, må det være at vi begrenser bruken av rubrikknorsk når vi kommuniserer direkte med leseren, som i et nyhetsbrev. Eller en artikkel for den saks skyld. Informasjonsmøte om TV-aksjonen fungerer bedre, for hvem ville sagt Informasjonsmøte TV-aksjonen hvis du skulle henvende deg til nestemann?
Men når er det lurt å bruke hva? Der går an å kombinere, og den siste saken i nyhetsbrevet viser nettopp det. Overskriften er forbilledlig: Fundraisingfrokost: Hvordan finne og rekruttere givere?
Dette er bare ett av de tre punktene møtet skal ta for seg. Jeg lar de to andre ligge. Men merker meg at punktet som er løftet opp i overskriften har en litt annen for i underteksten, litt mer stammespråk og rubrikknorsk: Segmentering og rekruttering av nye givere.
Likevel, her synes jeg den som har laget nyhetsbrevet har lykkes i å kombinere de to og lage en god overskrift basert på en ganske tørr og kjødelig, men sikkert faglig korrekt undertittel, så her kan vi si at de to utfyller hverandre. Med andre ord: Den ene trenger ikke å slå den andre i hjel!
LÆRINGSPUNKT: Vær bevisst når du bruker rubrikknorsk, altså kun stikkord i stedet for hele setninger. ER det for å spare plass? Er det for å være effektiv. Sammenhold dette med tilsvarende «vanlig norsk. Problemstillingen er særlig relevant for emnefeltet i en epost. Her er det om å gjøre å si mest mulig på minst mulig plass, samtidig må du ikke si for lite slik at mottakeren lar være å åpne den eller rett og slett bare sletter den med en gang.
Si at du jobber i en fagforening og sender ut en invitasjon til pensjonistmedlemmene om å bli med i veteranlaget.
I sin mest barberte og rubrikknorske form får vi for eksempel: «invitasjon XX-forbundets pensjonistmedlemmer.
Alternativt kan du brukere flere ord og si litt mer: Invitasjon til å bli med i XX-forbundets vår veteranklubb
Er du av den mer joviale typen, kan du vurdere noe i retning av «Savner du gamle kollegaer?
Her må de selv vurdere hvor formell du ønsker å være, men personlig holder jeg en knapp på den siste varianten, som er litt mer utenom det leseren er vant til. Den skiller seg ut, men her er det ikke noe fasitsvar. Det viktigste er at du tenker igjennom mulighetene og tar et bevisst valg.
