Synopsis:

Sjanger: Narrativ sakprosa. En språklig kunstroman som også er en lærebok i å skrive sakprosa.

Protagonister: Steinar (45,) Linda (34). 

Antagonist: «Systemet», dvs. byråkratiet og pressen.

Konflikt: Språknerden og nynorskentusiasten Steinar kastes ut en livskrise når han i sin skrivegjerning har vært mer tro mot seg selv enn mot leseren. I sin masteroppgave har han pyntet på Ivar Aasens livsgjerning for å bekrefte sitt eget syn på hva nynorsk skal være. Masteroppgaven blir underkjent for falsifisering, eller «omvendt plagiat» som mediene døpte det: 19 prosent av sitatene har Steinar selv fabrikkert, i den hensikt å gjøre nynorskens far mer nynorsk enn Aasen selv. I pressen ble han beskyldt for å heve seg over Aasen.

Emosjonelt dilemma: Når dette skjer, er Steinar språkansvarlig i Kulturdepartementet, men har søkt på jobben som direktør i Språkrådet. Linda, hans kone, jobber som kjendisjournalist i Dagbladet. På Blindern sitter Eirik – en student som ble utestengt for selvplagiat og blogger om temaet. Studenten har fått nyss om underkjennelsen og går til Dagbladet. Derfra er ikke veien lang til Linda, som skjønner at hun sitter på en bombe. Hun vakler mellom å beskytte ektemannen eller være først med å avsløre plagiatskandalen for hele Norge. Hun velger det siste, og Steinar blir bedt om å fratre sin stilling.

Læring: Steinar innser at han trodde han behersket skrivingens kunst, men erkjenner: Han har sett Aasen fra sitt eget ståsted og glemt verden utenfor. Ikke bare har han projisert sine egne meninger over på Aasen: Han har heller ikke skjønt at leseren ikke er i stand til å lese Steinars intensjoner mellom linjene. Det går opp for ham at han er rammet av kunnskapens forbannelse. Den kunnskap han selv har, er ikke nødvendigvis den leseren har. Også Linda og tabloidpressen er offer for kunnskapens forbannelse – for ikke å snakke om byråkratiet og hans eget departement. Han bestemmer seg for å skrive en bok i et forsøk på å hjelpe seg selv og andre skrivende ut av sin egen boble og komme over på leserens banehalvdel.

Han var svært fornøyd med boktittelen: «Mannen som trodde han kunne skrive».