Morfologi
Læren om hvordan ord er bygd opp og bøyd. Språkets legobyggesett: små klosser (morfemer) som kan settes sammen til ord, bøyes og bygges videre på.

Objekt
Den som blir utsatt for handlingen. I “Katten fanger musa” er musa objektet.

Pleonasme
Når du sier mer enn du trenger, som i “helt unik” eller “rund sirkel” – også kalt smør på flesk.

Preposisjon
Småord som viser forhold mellom ting: på, i, til, under, med. De er som små piler i språket, men noen ganger blir enkelte av dem overivrige (på-isme og forholdisme).

Pragmatikk
Hvordan språk brukes i praksis, i kontekst. Det er forskjellen på å si “det er kaldt her inne” som en observasjon – eller som en skjult oppfordring om å lukke vinduet.

Sammensetning
Når to eller flere ord settes sammen til ett, som “fotballkamp” eller “sommerfugl”. På norsk er dette vanlig – men kan gi leddkrampesymptomer hvis man blander inn artikler (dagbladetjournalisten).

Særskriving
Når ord som egentlig skal stå sammen blir delt: “sykkel stativ” i stedet for “sykkelstativ”. Resultatet kan være både morsomt og forvirrende. En klassiker er “tunfisk biter”.

Semantikk
Betydningslæren i språk – hva ord faktisk betyr. Semantikken minner oss om at “hund” og “bikkje” peker til samme dyr, men med ulik klang og assosiasjon.

Subjekt
Den som gjør noe i setningen. I “Katten fanger musa” er katten subjektet. Uten subjekt risikerer du subjektfobi – og da vet ingen hvem som egentlig gjør hva: “Fanger musa”.

Syntaks
Reglene for hvordan ord settes sammen til setninger. Tenk på det som språkets trafikkplan: uten syntaks blir det språklig kaos.

Lurer du på hva ord som morfologi, syntaks eller pleonasme egentlig betyr? Her finner du korte og lettleste forklaringer på språkbegreper som dukker opp i bloggen. Tenk på det som et lite språkleksikon – et sted du kan slå opp hvis diagnosene blir for tekniske.