Er det nå så lurt å kle av seg?

Diagnose

Rubrikknorsk. En overskriftslidelse der småord (artikler, preposisjoner, subjekt, hjelpeverb) barberes bort for å “spare plass”. Resultatet er nakne titler som kan bli stive, kryptiske – og mindre leservennlige i kanaler som nyhetsbrev og e-post.

Symptomer

– “Informasjonsmøte TV-aksjonen” (avkledd) i stedet for “Informasjonsmøte om TV-aksjonen” (påkledd).
– “Introduksjon politisk arbeid” vs. “Introduksjon til politisk arbeid”.
– “Paneldebatt frivillig sektors rammevilkår” vs. “Paneldebatt om frivillig sektors rammevilkår”.
– Forkortelsesfeber i løpende tekst: “mnd. utg.”, “f. kost.” – uensartet og tungt å lese.
– Emnefelt som låter som rubrikkannonser heller enn menneskespråk.

Medisin

Kle på overskriften når du snakker direkte til leseren.
– Sett inn nødvendige småord: om, til, for, i.
– Skriv ut ord i løpende tekst: unngå private forkortelser.
– I emnefelt: prioriter klar mening fremfor tegnøkonomi.

Bruk rubrikknorsk der plassen faktisk er trang.
– Knapper, menypunkter, tabellhoder, plakater.
– Lag ofte to varianter: kort rubrikk for oversiktslister + full setning for selve artikkelen/nyhetsbrevet.

Høytlesingstesten.
– Ville du sagt dette høyt? Hvis nei, kle på setningen.

Alternativ behandling (kombinasjonsteknikk)

Kombinér en tydelig hovedtittel med mer teknisk undertekst:
– Tittel: Fundraisingfrokost: Hvordan finne og rekruttere givere?
– Undertittel/ingress: Segmentering og rekruttering av nye givere.
De to utfyller hverandre: menneskelig først, fagspråk der det passer.

💡 Språklige journalnotater

Rubrikknorsk stammer fra papirspalter og rubrikkannonser der man betalte per tegn. I dag koster plass sjelden ekstra digitalt, men vanen lever. Tommelfinger: jo nærmere du kommuniserer med et menneske her og nå (nyhetsbrev, e-post, artikkel), jo mer bør språket ligne en hel setning.

Prognose

Når overskrifter får på seg de riktige småordene, øker klarheten, leseflyten og sannsynligheten for at leseren faktisk klikker – uten at du mister trøkket i tittelen.