Har du fått leddkrampe?
Diagnose:
Leddkrampe. En språklidelse som oppstår når ordleddene låser seg og nekter å bevege seg smidig sammen. Resultatet er tunge og stive sammensetninger, særlig i møte med artikler og bindestreker.
Symptomer:
Pasienten blir svett i panna av spørsmål som:
– Heter det Dagblad-journalisten eller Dagbladet-journalisten?
– Fotopodden-episoden eller fotopoddepisoden?
– Majorstukrysset eller Majorstuen-krysset?
Når leddene kramper, blir teksten haltende og unødvendig kronglete.
Medisin:
Slipp opp krampen – dropp bestemt artikkel i sammensetninger:
– Dagblad-journalisten (ikke Dagbladet-journalisten).
– Fotopodd-episoden (ikke Fotopodden-episoden).
– Holmenkollbakken (ikke Holmenkollenbakken).Bindestrek som tøyeøvelse:
Når språket blir for stramt, kan en bindestrek løsne opp og lette lesingen. Begge varianter er friske:
– Fotopodd-utgaven / fotopoddutgaven.
– Dagblad-journalisten / dagbladjournalisten.Alternativ behandling:
Hvis sammensetningen blir for tung, ty til en preposisjon eller et eiendomspronomen:
– Journalisten i Dagbladet
– I siste episode av Fotopodden
– Vår podkast
💡 Språklege journalnotater:
Leddkrampe er egentlig et tilfelle av det fagfolk kaller sammensetningsmorfologi. Hovedregelen er enkel: førsteleddet i en sammensetning skal stå i ubestemt form.
Derfor er det Dagbladjournalisten, Holmenkollbakken og Majorstukrysset som er de friske variantene. Når vi møter unntak som Sinsenkrysset og Blindernveien, skyldes det en kronisk tilstand kalt leksikalisering – ordene har rett og slett fått en fast form og lever sitt eget liv.
Prognose:
Pasienter med leddkrampe responderer raskt på behandling. Når artiklene droppes og ordleddene får slappe av, forsvinner krampene. Prognosen er svært god – språket blir smidig, flytende og langt mer elegant.
Med krampe: Majorstuenkrysset. Uten krampe: Majorstukrysset, akkurat som Holmenkollbakken.
