Subjektfobi: når overskriften ikke tør si hvem som gjør jobben…
Diagnose:
Subjektfobi. En tilstand der skribenten får panikk ved tanken på å bruke et tydelig subjekt i tittelen. Symptomet gir seg ofte utslag i titler som starter med et hjelpeverb, fulgt av en ambisiøs påstand.
Symptomer:
Et eksempel fra forskning.no:
«Vil revolusjonere kunstig intelligens med norsk oppfinnelse.»
Her blir vi sittende igjen og lure: Hvem vil? Statsministeren? Telenor? Mannen på bildet? Ingen av delene. Subjektet viser seg å være en professor ved Universitetet i Agder – en person de færreste har hørt om. Når det egentlige subjektet ikke er kjent nok til å bære tittelen, blir resultatet verken spennende eller opplysende.
Medisin:
Gi tittelen et tydelig og meningsbærende subjekt. Dropp hjelpeverbet «vil», og løft frem det som faktisk bærer nyheten. Eksempler:
– «Norsk oppfinnelse kan revolusjonere kunstig intelligens.»
– «UiA-professor kan revolusjonere KI.»
– «Skiens-professor kan revolusjonere KI.»
Alle disse variantene gir leseren et klart utgangspunkt: Vi vet hvem som handler, og hva som står på spill.
Prognose:
Behandling mot subjektfobi har svært god effekt. Når skribenten lærer seg å starte titler med noe annet enn et hjelpeverb, vil symptomene raskt forsvinne. Pasienten kan da forvente et friskere språk, sterkere titler og fornøyde lesere.
HVem i all verden er denne mannen? En kjent forsker? En bergenser? En FrP-politiker?
